Jeg husker godt jeg hadde en Katalinajakke, den var falsk da, men jeg var veldig glad i den likevell. Du vet åssen barn kan være, kan være veldig glad i ting selv om det ikke er ekte. Og jeg var veldig redd for den da. Ofte jeg visste at jeg kom til å bli banka opp når jeg gikk hjem fra skoln'. Da var det ikke værre en at jeg hadde med meg en ekstra jakke. Bare bytta jeg om. Da hadde jeg med meg en smart treningsjakke, som tålte litt av hvert; å bli most ned i bakke og bli strekt når de la armen rundt ryggen på meg. Det tålte den jakka. Pluss at den var laget av stoff, så var bare å vaske av snørr og tårer og hundebæsj og alt. Like fin etter å ha vasket den. Jeg pleide å vaske den sjøl da, aleine, inne på doen der, for at ikke noen skulle merke det... Men det var SÅ praktisk og grei jakke å bli mobba i!
Thomas Andrè, Lille Lørdag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar